Nikesh Kumar Karn og Espen Nikolaisen er kontinuerlig på jakt etter å forbedre Remiks. Nå jakter de på metoder for å hente mer og renere råstoff ut fra restavfallet.
Nikesh Kumar Karn og Espen Nikolaisen ved Remiks jobber med et prosjekt hvor de leter etter nye metoder som kan tas i bruk for å få økt materialgjenvinning og mindre restavfall.
‒ Vi må bruke flere ressurser flere ganger. Det er helt nødvendig for å få tak i nok råstoff. Vi bruker allerede mye mer ressurser enn det kloden klarer å produsere i løpet av et år. Det WWF (Verdens naturfond) kaller «Overforbruksdagen», er datoen hvor årets ressurser er brukt opp. Den kommer tidligere hvert år, og i fjor landet den på 29. juli. Det er bakteppet for at også Remiks ønsker å gjøre mer for miljøet, og jakte på forbedringer. Nå jobber vi med et prosjekt hvor vi forsøker å hente ut mer ressurser ut fra restavfallet, forteller prosjektleder Espen Nikolaisen, som har med seg prosjektmedarbeider Nikesh Kumar Karn i innovasjonsprosjektet.
Les også: Fokuserer på FNs bærekraftmål
Les også: Forsker på nordnorsk, grønn omstilling
Bærekraftmål 9: «Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon». Innen 2030 omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser. Forbedringsarbeid er viktig innovasjon.
Analyserer muligheter
Sammen har de hentet inn informasjon om hvilke metoder som finnes for å utnytte flere ressurser, og analysert det de har funnet med bakgrunn i Remiks sine behov og muligheter til forbedringer.
‒ Vi har i all hovedsak fokusert på restavfallet. Plukkanalyser av husholdningsavfallet har avslørt at omtrent halvparten av det som havner som restavfall, kunne vært sortert ut som nye ressurser. Det kan skyldes flere ting, blant annet er det mye emballasje som det er vanskelig å definere hvor skal. Vi har alltid sagt: Er du usikker – kast det i restavfallet. Det er råstoff herfra vi ønsker å se på om vi kan utnytte bedre, istedenfor å betale for å få gjenvinne alt restavfall som energi, sier prosjektlederen.
«Plukkanalyser av husholdningsavfallet har avslørt at omtrent halvparten av det som havner som restavfall, kunne vært sortert ut som nye ressurser.»
Espen Nikolaisen, prosjektleder
Ved siden av at det har en positiv konsekvens å utnytte ressurser flere ganger, er det også mer økonomisk lønnsomt. De 50 prosentene fra restavfallsposen som i teorien kunne blitt nytt råstoff, er verdt dobbelt så mye som det Remiks Husholdning i dag må betale for å brenne sitt restavfall.
Tre fordeler
Med bedre sortering av tvilstilfellene i restavfallsposen, oppnår Remiks tre ting.
1: Øke tilgangen på råstoff.
2: Redusere mengden restavfall som må brennes.
3: Få bedre økonomisk overskudd ved å selge råstoff istedenfor å betale for å få energigjenvinne avfall.
‒ Tjener vi mer kan vi enten gjøre nye investeringer i flere miljøtiltak, vi kan tjene mer penger til eierne våre eller vi kan sende gevinsten tilbake til kundene i form av reduserte gebyrer, sier Nikolaisen.
Men lenge før vi kommer dit må beslutning om eventuell investering i robotteknologi gjøres. Det er dette grunnlaget for beslutning som Nikolaisen og Karn jobber med.
‒ Vi snakker uansett om et småskala anlegg som ikke koster så mye. I teorien kunne vi bygd et anlegg som re-sorterte alt som kom inn, men det ville kostet flere hundre millioner kroner. En kostnad verken vi eller eierne er i stand til å ta, og som sannsynligvis også ville blitt dyrere for forbrukerne.
Plastproduksjon
Like spennende som restavfallet, er det at robotteknologien de har funnet fram til også kan sortere plast i ulike typer. Karn, som har jobbet med plast og plastgjenvinning nesten hele karrieren, forklarer at det finnes veldig mange ulike typer plast. Hvis du resirkulerer plast av samme type – får du i teorien et like rent produkt som utgangspunktet.
Bedre sortering gir både økonomiske og miljømessige fordeler, påpeker Espen Nikolaisen.
‒ Hvis du blander ulike typer plast når du resirkulerer, får du dårligere kvalitet på de nye produktene du skal lage. Vi ser på en sorteringsmaskin fra Tomra som er i stand til å sortere biter ned i en centimeters størrelse ved hjelp av infrarød teknologi. Den kan se hva slags type plastbit som ligger på transportbåndet, og ved hjelp av en presis jetstrøm av luft sendes den til riktig oppsamler, forklarer han.
Hvis plast sorteres og smeltes om med plast av samme type kan den også materialgjenvinnes flere ganger.
To bruksområder
‒ Vi ønsker altså å se på om vi kan finne utstyr som både kan sortere mer ut av restavfallet, og som også kan sortere plasten i ulike plastgrupper. Det finnes maskiner som kan sortere restavfall i mange ulike kategorier, og som også kan finsortere plast. Det hadde vært spennende å produsere nye plastprodukt lokalt. Om ikke annet ville det være både praktisk og miljøvennlig for oss å lage de optiske posene selv, fastslår Nikolaisen.
I tillegg utreder de to muligheter for å sortere restavfallet til næringslivet på en bedre måte.
‒ Dette gjøres i dag manuelt av personell i produksjonshallen som grovsorterer ved hjelp av maskiner med gripeklo. Også her finnes robotteknologi som kan ta ut større objekter.
«Vi ønsker altså å se på om vi kan finne utstyr som både kan sortere mer ut av restavfallet, og som også kan sortere plasten i ulike plastgrupper»
Espen Nikolaisen, prosjektleder
De første analysene er allerede sendt videre til ledelsen i Remiks som vil måtte vurdere om og hvordan prosjektet skal fortsette. En eventuell investering av ny teknologi vil avhenge av både interne og eksterne forhold. Blant annet planlegger Kvitebjørn Varme å mer enn doble sin kapasitet på å brenne restavfall. I tillegg vil også Remiks måtte bygge ut for å få plass til mer høyteknologi i produksjonshallen.
‒ Det er altså et stykke fram til en slik beslutning, men det viktige for Remiks sin del er å hele tiden være oppdatert både på teknologisk utvikling og mulighetene de gir oss, konkluderer Espen Nikolaisen.
Les også: Derfor tror vi på falske nyheter om avfallsbransjen
