I løpet av dette tusenårets første 15 år klarte FN å mer enn halvere antallet mennesker i verden som lever i ekstrem fattigdom. Suksessen inspirerte de forente nasjoner til å lage 17 nye bærekraftsmål inn mot 2030. Mål som Remiks vil ta sitt ansvar for å nå.
FN har fomulert 17 bærekraftmål som skal innfris innen 2030.
FN erklærer i sin 2030-agenda at vår generasjon er den første som kan lykkes med å utrydde fattigdom her i verden. Samtidig påpeker de at vår generasjon også kanskje er den siste som vil ha en sjanse til å redde planeten.
Denne erklæringen stiller Remiks seg helhjertet bak, og ønsker å ha med seg bærekraftmålene i det de gjør hver eneste dag.
‒ Vi stiller oss helhjertet bak FNs ambisjon, og ønsker å bruke bærekraftsmålene som en ledestjerne i det arbeidet vi gjør og de ambisjonene vi setter oss. De 17 bærekraftsmålene er sentrale for å kunne gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene, og generelt oppnå en bedre verden. Selvsagt befatter ikke Remiks seg direkte av så mange av bærekraftmålene i sin daglige drift. Men vi ønsker å sette fokus på dem for vår egen del og for våre kunder, abonnenter og samarbeidspartnere, sier administrasjonssjef Øivind Østbø i Remiks.
Symbolet på bærekraftmålene bæres som jakkemerke av stadig flere.
Et globalt veikart
Vi må litt tilbake i tid for å forstå hva bærekraftsmålene egentlig er og består av. De 17 bærekraftsmålene, eller Sustainable Development Goals (SDG), ble vedtatt av FNs Generalforsamling i 2015. De har som mål om å veilede verdenspolitikken i en mer helhetlig og bærekraftig retning fram til 2030.
‒ Det hviler et stort ansvar på verdenssamfunnet i årene som kommer. Både myndigheter, organisasjoner og private aktører må være med å dra lasset om vi skal komme i mål, skriver seniorforsker John Harald Sunde Lie ved NUPI, i en artikkel utgitt på NUPIs egne sider.
‒ Bærekraftsmålene utgjør et globalt veikart for nasjonale og internasjonale aktører, og etablerer tiltak som tar sikte på å utrydde ekstrem fattigdom, sikre en inkluderende bærekraftig utvikling og fremme velferd, fred og rettferdighet for alle. Målene er universelle, noe som vil si at de gjelder for alle land – både de som yter og de som mottar utviklingsbistand, skriver Lie.
Øivind Østbø, administrasjonssjef i Remiks.
Stor internasjonal suksess
Da verden passerte tusenårsskiftet satte FN åtte tusenårsmål (Millennium Development Goals) som de skulle nå innen 15 år. Disse åtte målene blir ofte feiret som en av de mer omfattende og vellykkede internasjonale innsatsene for bekjempelse av fattigdom noensinne. Se den svenske legen og professoren Hans Rosling forklare utviklingen av fattigdom de seneste hundreåret her:
Da FN satte det som ett av sine tusenårsmål å endre fattigdom innen 15 år, stilte mange seg vantro til det. Den svenske legen og professoren i internasjonal helse, Hans Rosling (1948-2017) var en populær foredragsholder blant annet fordi han ved hjelp av gode, visuelle fremstillinger klarte å forklare hvilke endringer verden faktisk gjennomgikk både når det gjelder folkehelse og fattigdomsbekjempelse.
Seniorforsker John Harald Sunde Lie ved NUPI
Mobilisering på tvers
‒ Kritikerne mente målene var for ambisiøse og vage, men tusenårsmålene har vært en suksess. Der verdenssamfunnet tidligere fremstod som fragmentert med forskjellige aktører som fremmet ulike og ofte motstridende mål, så viste tusenårsmålene at det var mulig å mobilisere og koordinere på tvers av land og aktører. Suksessen inspirerte til å ta steget videre, og i 2012 ble det igangsatt en FN-ledet prosess som skulle lage et globalt utviklingsrammeverk. Resultatet ble bærekraftmålene, forklarer NUPI-forskeren.
Her er FNs egen forklaring på hva de har fått til på de første 15 årene etter tusenårsskiftet, og hva de nå har av mål fram mot 2030.
FN har blant annet klart å mer enn halvere antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom, det vil si at de som har mindre enn 15 kroner dagen å leve av. Likevel er det fortsatt 1 av 9, til sammen rundt 800 millioner mennesker, i vår verden som går sultne til sengs hver kveld. Å fjerne denne ekstreme fattigdommen er et av de nå 17 bærekraftmålene.
«I Remiks spør vi oss helt enkelt: Hva kan vi bidra med for å nå FNs bærekraftmål, og dermed gjøre verden litt bedre?»
Øivind Østbø, administrasjonssjef i Remiks.
Barnedødeligheten er nesten halvert på 15 år, det samme gjelder antallet barn som ikke får skolegang. Antallet voksne analfabeter i dag er redusert til 1/6 av verdens befolkning, men det er likevel et betydelig antall mennesker på planeten som ikke kan lese eller skrive og så mange som to tredjedeler av disse er kvinner. Det å utdanne alle er et av de viktigste tiltakene FN har for å utjevne ulikheter, redusere fattigdom og fremme likestilling mellom kjønnene.
FN erklærer selv at store steg er tatt, men at enorme steg gjenstår for verden til å bli mer fremgangsrik, friskere, inkluderende og mer bærekraftig enn noensinne. FN jobber for sosial framgang, økonomisk vekst og ivaretakelse av klima og miljø ‒ samtidig. For klimaet endres, verden forandrer seg og vi er flere mennesker på denne planeten enn noensinne.
Snø og snørydding er fortsatt et problem og en utfordring i Tromsø. Globalt er det mangel på snø og mengder av flom som er klimaproblemet.
‒ Alle kan få nok av det de trenger innenfor planetens tåleevne, men da må vi jobbe for å oppnå de bærekraftmålene som FN nå har satt innen 2030. Bli med på denne oppgaven, lyder oppfordringen fra FN.
‒ I Remiks spør vi oss helt enkelt: Hva kan vi bidra med for å nå FNs bærekraftmål, og dermed gjøre verden litt bedre? De å stanse klimaendringene, få et renere miljø, skape sosial framgang og økonomisk vekst er mål som passer helt inn i våre egne mål, og vi håper enda flere vil se på FNs bærekraftmål som relevante for sin egen utvikling, poengterer Østbø.
