Det store «vi»

I MILJØRAPPORTEN for 2018 fokuserte vi på å fortelle at systemene våre for gjenbruk og materialgjenvinning er på plass. At det opp til hver enkelt av oss å utnytte dem godt. Når vi nå oppsummerer 2019, ønsker vi i Remiks å fokusere på det faktum at ingen kan redde verden alene: Ikke enkeltpersoner og ikke Remiks. Vi må gjøre det sammen!

Gjenbruk og materialgjenvinning, og å begrense forbruk og utslipp er vårt fokusområde i årets miljørapport. Vi har intervjuet kilder som har en bevisst holdning til temaet, og håper de kan inspirere deg til å gjøre grep for å redusere mengden av eget restavfall. Plukkanalyser viser at halvparten av innholdet i posene som vi her i Tromsø og Karlsøy kastet som restavfall, faktisk var ressurser som kunne vært sortert ut og brukt om igjen.

ETT AV HOVEDMÅLENE VÅRE er å inspirere flest mulig til å sortere enda mer, og enda bedre. Og vi ser helt avgjort en holdningsendring. Men den store utfordringen er at vi er så avhengige av at flest mulig av oss gjør denne dugnaden for miljøet. At vi alle sørger for at de ressursene vi leverer inn til resirkulering, er så rene som mulig. Det tar tid å nå fram til alle med nok informasjon. Derfor er det så viktig for oss å få muligheten til å vise fram det vi gjør. Både ved å ta imot besøk, gjennom å publisere denne miljørapporten, og ved å gjøre informasjonen så enkelt tilgjengelig som mulig. Vi fornyet våre websider i 2019 og jobber stadig med å gjøre de enda mer innholdsrike og enkle i bruk. Vårt mål er at det skal bli lettere for deg å få svar på dine spørsmål.

Apropos nettside er vi også stolte av at vi har fått bruktbutikken på nett; Remiksbutikken. Nettbutikken ble etablert på rekordtid da koronapandemien gjorde at vi måtte stenge den fysiske butikken for besøk en periode. Så nå kan du begynne skattejakten hjemme i din egen sofa.

SAMTIDIG ER DET VIKTIG å være oppmerksom på at bare rundt 20 prosent av avfallet kommer fra privat husholdning, og det resterende av avfallet kommer fra næringsliv og industri. Hvis vi skal ha mulighet til å redusere utslippene og begrense forbruket, må derfor også det private næringslivet bli gjenstand for samme materialgjenvinningskrav som husholdningene. Vi er inne i en spennende periode preget av at vi har mange prosjekter som utredes. Disse skal danne grunnlag for å sikre at vi har de ressursene vi trenger fram mot 2030, for å ivareta de oppgavene og forvalte det ansvaret vi har fått.

Når vi i år adresserer det store «vi» for å øke forståelsen for den felles innsatsen som miljøet og klimaet vårt trenger, fokuserer vi nå også på et samlet «vi» i Remiks. Vi har derfor valgt å presentere oss samlet i år for å styrke budskapet om at alle vi som jobber i Remiks har ett felles mål for øyet: Bidra til å bedre miljøet, og til å sørge for at stadig flere ressurser kan gjenbrukes så mange ganger som overhodet mulig. Vi trekker alle i samme retning, med de samme ambisiøse kjerneverdiene i bakhodet: Miljøbevisst – Nyskapende – Pålitelig – Tilgjengelig.

I REMIKS ER VI AVHENGIGE AV å jobbe på veldig mange fronter samtidig. Ved siden av å forklare hvordan vi kan gjøre avfall om til nytt råstoff, må vi hele tiden jobbe med rammebetingelser, regelverk, produsenter og kunder. En av de aller viktigste utfordringene vi ser, er den langt på nær fraværende kommunikasjonen mellom produsent og sluttbehandler. I et varekretsløp finnes det fire aktører: produsenter – forbrukere – avfallsaktører og sluttbehandlere. Sistnevnte gjenvinner det som samles inn til nytt råstoff.

Produsentene konsentrerer seg som regel om å produsere sine produkter og designe emballasjen de leverer det i. Og selv om forbrukeren tar ansvar for riktig kildesortering, så hjelper det lite hvis ikke produktet er laget for å la seg reparere eller gjenvinne. Du og jeg – vi forbrukere ‒ blir derfor helt sentrale i dette kretsløpet. Utviklingen i samfunnet går stadig raskere, og aldri har levestandarden og forbruket vært høyere enn i dag. Dessverre er ikke tilgangen til råstoff utømmelig, og da må vi ta vare på det, samtidig som vi skaper gode systemer for å bruke dem på nytt. Vi må derfor ta i bruk vår forbrukermakt. Uten forbrukere som stiller krav til mer holdbare produkter som det er mulig å reparere, gjenbruke eller redesigne, og til emballasje som kan gjenvinnes, så skyter ikke denne utviklingen nok fart. Først når forbrukerne stiller krav, kommer produsentene etter. Sammen kan vi lage et mer bærekraftig livsløp for de produktene vi har behov for. Det er dette sirkulærøkonomi handler om.

TIL NÅ I 2020 har vi alle fått erfare svært spesielle tilstander. Over hele verden har vi fått demonstrert at når vi må, når det står om liv, så er vi i stand til å endre vaner over natten.

Hva som blir varige endringer er fortsatt umulig å forutse, men noe av det vi i tillegg har fått et glimt av i denne tiden er hva våre vaner bidrar med av daglig forurensing. Kloden har fått en bitteliten pustepause fra hverdagsaktivitetene våre, og dermed en pustepause fra noe av forurensningen.

Kanskje er det mulig å ta dette med seg i et håp om at flere forstår sammenhengen mellom våre handlinger og de konsekvenser dette har for fremtiden. Selv om miljøforurensing ikke alltid er like konkret som et usynlig og potensielt dødelig virus som vi skal stanse fra å spre seg, så klarer vi kanskje likevel å se muligheten for å stanse miljøødeleggelser ved å ta noen gode grep: Både når det gjelder handlemønster og forbruk. Fakta og forskning viser at kildesortering er miljøvennlig, og samarbeid nødvendig. Det å kaste viktige ressurser og materialer i restavfall for brenning – som kunne gått til gjenbruk – forverrer fremtidens ressursknapphet. Gjenbruk og gjenvinning hjelper oss å få ressursene tilbake i et kretsløp. Her må vi alle hjelpe til, og alle kan gjøre litt.

Vi kan klare det sammen.

BRITT MATHISEN LIMO

Les også: Lavere klimagassutslipp enn før

Les også: Anbefaler Remiks til alle