Visste du at restavfallet fra Svalbard, Senja, Nordreisa, Alta og av og til sørover helt til Bodø er med på å varme opp tromsøværingene? Ambisjonen er å hente inn enda mer brennbart restavfall til Tromsø.
Her hentes kontainerne med avfall fra Longyearbyen nede på kaia i Tromsø.
Remiks Produksjon AS er selskapet som tar imot avfall fra de andre stedene i Nord-Norge og fra Svalbard, og gjør det klart til brenning. Mye er allerede ferdig kvernet, men kommer i pakker som må kvernes opp slik at det er best mulig tilgjengelig for å mates inn i de gigantiske ovnene til Kvitebjørn Varme. Energigjenvinningsanlegget ligger vegg i vegg med Remiks sitt produksjonsanlegg.
‒ Cirka hver tiende dag kommer det en båt fra Longyearbyen med avfall, forteller Nicolai Sebergsen, daglig leder i Remiks Produksjon AS. I tillegg kommer det også farlig avfall og råstoff som skal til materialgjenvinning fra Svalbard og inn til Remiks, etter avtale med Lokalstyret på Svalbard.
Om lag en fjerdedel av den totale mengden avfall som Remiks får inn, kommer fra eksterne aktører andre steder i Nord-Norge. Kun avfallet fra Svalbard kommer per båt og losses på kaianlegget like nedenfor Remiks. De andre avfallsaktørene i Nord-Norge sender sitt avfall til Tromsø med bil.
Bærekraftmål 12: «Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre». Innen 2030 skal avfallsmengden reduseres betydelig, gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk. God sortering er kritisk viktig for å redusere restavfall og øke gjenbruk.
Avfallet fra Longyearbyen er presset i rektangler og plastpakket.
‒ Det er derfor det er så viktig at vi i Tromsø har en høy grad av materialgjenvinning, slik at vi får plass til å ta imot mest mulig restavfall fra resten av regionen. Dermed reduserer vi klimaavtrykket på transport av avfall, som eller ville blitt sendt sørover i Norge eller Sverige for å bli energigjenvunnet, forklarer Sebergsen. Kvitebjørn Varme har i tillegg planer om å bygge ut sitt anlegg for å kunne levere fjernvarme til enda flere bydeler av Tromsø, og for at avfallet i nord skal håndteres så lokalt som overhodet mulig.
