I løpet av 2019 har Remiks foretatt en stor oppgradering av det optiske anlegget hvor husholdningsavfallet sorteres.
Optisk avfall tømmes inn i optibaganlegget for sortering.
Tromsøs befolkning har sortert ut mat, papir, plast og drikkekartong i henholdsvis grønn, rød, blå og oransje pose siden 2006. Disse posene knytes med dobbel knute og kastes i samme søppeldunk som tømmes en gang i uka av Remiks.
Disse fraktes så inn til det Remiks kaller optibaganlegget. Her tømmes de i en stor kontainer, og plukkes inn i sorteringsanlegget av et gigantisk transportbånd. På sin vei gjennom anlegget leses fargen på posene av optiske lesere som er plassert langs transportbåndet.
‒ Oppgraderingen vi gjorde i 2019 medfører flere ting. For det første har vi økt kapasiteten i anlegget med 50 prosent. Det betyr at vi kan sortere betydelige større mengder avfall per time enn vi gjorde før, forteller Aleksander Kristiansen ved optibaganlegget.
Men i tillegg er det lagt inn både flere optiske lesere og flere «avslagere», altså steder hvor posen slås videre inn på nye transportbånd for å finne veien til riktig kontainer. Posene kontrolleres også flere ganger enn før, for å unngå feilsortering.
Hvis en pose ved en feil slås av som plast, så analyseres den enda en gang på transportbåndet for plast og kan sendes en ny runde gjennom hele systemet om den optiske leseren der ikke tydelig klarer å avgjøre at det faktisk er den blå posen for plast som er på vei inn.
‒ I alt kostet denne oppgraderingen rundt åtte millioner kroner, men var nødvendig både for å få bedre kapasitet og ikke minst bedre kvalitet i anlegget.
Bærekraftmål 8: «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid til alle». Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk modernisering og innovasjon. Effektivisering er en vesentlig del av løsningen.
Det gamle optibaganlegget hadde vært i drift i 13 år uten større endringer. På grunn av at byen og avfallmengdene har vokst en god del på 13 år var det nødvendig å både få anlegget til å sortere raskere, og også gjøre sorteringen mer nøyaktig.
Ved å legge inn en ekstra kontroll etter at posene er slått av hovedbåndet, får anlegget to muligheter til å avgjøre fargenyansene i posen slik at den sendes til riktig bestemmelsessted. Restavfallet går direkte til avfallskverna, males opp og blir brensel hos Kvitebjørn Varme. Plast, papir, mat og drikkekartong sendes til ulike gjenvinningsanlegg både i og utenfor landsdelen, for videreforedling. Slik blir dette råstoffet materialgjenvunnet til nye produkter. Målet for 2020 er at minst 50 prosent av husholdningsavfallet skal materialgjenvinnes.
I tillegg til alt det andre som er skjedd ved optibaganlegget, har det også fått nye sikkerhetstiltak. Det er satt opp grinder foran avslagene. Om disse åpnes, stanser hele anlegget automatisk.
‒ Dette er ikke minst gjort for å trygge besøkende som er innom anlegget, forklarer Morten Bangås, som var daglig leder for Remiks Husholdning gjennom hele 2019. Han beskriver hele fjoråret som svært spesielt.
‒ På grunn av at vi ble nødt å gjøre denne store oppgraderingen ble 2019 et unntaksår for hele selskapet. I cirka halvparten av 2019 gikk ikke driften som normalt. Først fordi vi måtte stenge ned optibaganlegget mens dette ble bygd om. I tillegg ble det også bygget et helt nytt anlegg for matavfall i Skibotn, forteller Bangås.
‒ Selv om det var svært krevende å måtte stenge ned anlegg for å gjøre oppgraderinger det, var det helt nødvendig med modernisering. Vi gjorde dette for å bli bedre i stand til å håndtere både dagens produksjon og det som måtte komme av muligheter framover, sier Bangås.
I det nye anlegget har Remiks kapasitet til å sortere optisk avfall fra flere kommuner i nord, om det skulle bli behov for det.
Morten Bangås var i 2019 daglig leder i Remiks Husholdning AS.
