Remiks klar med eget industrivern

‒ I praksis gjør vi mye av det vi alltid har gjort, men fra 01.01.20 trådte en ny forskrift i kraft som pålegger oss eget industrivern. Det betyr at vi nå har investert rundt 200.000 kroner i ekstra utstyr og kursing av personell, slik at vi er best mulig i stand til å yte riktig innsats om noe skulle skje, forteller Sigve Daae Rasmussen, som er HMS- og Kvalitetsleder i Remiks.

I all hovedsak trenes det på scenarioene brann, alvorlig personskade, utslipp av farlig stoff, lukt eller støy og ulykker utenfor eget område.

Les også: Anbefaler Remiks til alle

2019 ble et år hvor beboerne i Tromsø fikk solide erfaringer med luftforurensing som følge av brann. Først ved at et bilopphuggingsfirma like i nærheten av Remiks fikk brann i sine lokaler, og en tykk svart røyk la seg som et teppe over byen. Deretter med den russiske tråleren «Bukhta Naezdnik» som tok fyr ved kai og til slutt måtte senkes for å kontroll på eventuell eksplosjonsfare. Store deler av Breivika-området måtte sperres av, og både sykehuset og universitetet ble hardt berørt av den giftige røyken fra brannen.

‒ Troms Bildelsenter hadde også farlige stoffer som etter all sannsynlighet bidro til den raske utviklingen av brannen der i fjor. På området til Remiks kan vi ha inntil 300.000 kg farlig avfall, og potensielt brannfarlig avfall, forteller sikkerhetsrådgiver Pål Espen Teisnes i Remiks. Dette for å illustrere hvorfor det slås full katastrofealarm om Remiks kommer i brann. Da det utbrøt brann på Remiks i 2014 ble flyplassen stengt, og alt av tilgjengelig brannmateriell i Tromsø ble rekvirert for å bistå Tromsø brannvesen med slokkearbeidet.

‒ Hvis vi ikke klarer å kvele en brann i starten, kan konsekvensene bli katastrofale. En ting er skadene på selve anlegget. Så kommer konsekvensene ved at det blir stans i selve avfallsmottaket i byen. Nei, dette skal vi unngå så langt det er mulig, understreker Espen Nikolaisen som sitter i styringsgruppa for Remiks sitt industrivern sammen med Teisnes og Rasmussen.

Paradoksalt nok er det mange av Tromsøs innbyggere som overhodet ikke har forstått brannfaren på avfallsmottaket. Mange kaster batteri, gassbeholdere eller fyrverkeri i restavfallet. Når dette går gjennom avfallskverna kan det oppstå brann eller eksplosjonsfare.

Ofte har det vært snakk om ren flaks og snarrådighet blant de ansatte, som har gjort de ikke har hatt alvorlig personskade som følge av disse relativt jevnlige hendelsene. Tilfeldigheter har gjort at det ikke har stått folk der eksplosjonene har skjedd.

Alt filmes via overvåkingskamera, noe som gjør det mulig å evaluere hendelsene og innsatsen rundt dem i ettertid. Dette gjøres systematisk for å forebygge nye hendelser.

Etter storbrannen i 2014 har for eksempel Remiks minimert lagringen av avfall innendørs når anlegget ikke er i drift. En lørdag ettermiddag i 2014 selvantente trolig et skadet batteri i en haug med restavfall som lå innendørs. Video av brannen viser hvordan det hele utviklet seg. Brannmannskapene kom først til stedet, men det å slokke med vann er vanskelig når det er batteri som brenner. Løsningen ble til slutt å kjøre inn i røyken med hjullaster og hente ut det brennende avfallet med skuff for å dumpe det på utsiden av bygget. Sjåføren må da være iført røykdykkerutstyr fra brannvesenet.

I industrivernet er det utpekt en gruppe innsatspersonell som skal mønstres når noe skjer for å begrense brann eller skade. I tillegg er det utpekt sikkerhetspersonell med ansvar for å tømme området for folk, sikre det og hindre at uvedkommende slipper inn. I tillegg er en fast redningsledelse/krisestab etablert ‒ i all hovedsak ledergruppen støttet av relevant fagpersonell.

‒ Redningsledelsen ble satt i forbindelse med korona-pandemien. Da Norge ble stengt brukte vi verktøy fra industrivernet for å treffe tiltak og regler for egen drift, forteller Rasmussen.

I tillegg er det så langt i år avholdt en teoretisk øvelse hvor man har snakket seg gjennom et gitt scenario. I tillegg skal det øves fysisk flere ganger i året, både med og uten nødetatene involvert.

Remiks har nettopp fått på plass en egen industrivern-container som står plassert ved produksjonshallen. Her inne er det brannslanger, brannslukkere og førstehjelpsutstyr. Totalt har Remiks fem slukkekummer på anlegget og 350 meter med brannslange for å kunne starte et slukkearbeid.

‒ Men tiden går fryktelig fort når sånt skjer. Innsatspersonellet skal også bidra med å flytte maskiner og utstyr slik at brannvesenet enkelt kommer fram. Det er heller ikke meningen at de skal utsette seg for fare, forklarer Rasmussen.

De som jobber i produksjonshallen er imidlertid godt drillet på å hente ut avfall som brenner, og slukke mindre branner. I og med at disse relativt ofte oppstår på grunn av at publikum ikke følger reglene for levering av EE-avfall og farlig avfall.

‒ Vi vet på kiloet hva vi har inne på farlig avfall-mottaket til enhver tid, men det som ligger i restavfallet kan vi ikke ha kontroll på. Der er vi er helt avhengig av at publikum hjelper oss og følger reglene, sier Teisnes.

Les også: Nye porter gir varmere bygg