Remiks tar rollen som storebror

De offentlige selskapene i avfallsbransjen i nord har skjønt det for lengst: For å skape utvikling og innovasjon på linje med resten av verden, er samarbeid helt nødvendig. Og Remiks må ta rollen som storebror for at dette skal bli fruktbart.

Øivind Østbø.

Øivind Østbø er administrasjonssjef i Remiks, og ansvarlig for at Remiks tar rollen som storebror i den regionale utviklingen.

‒ Samarbeid er en forutsetning for i det hele tatt å nå miljømålene. Vi har like strenge krav til miljø og avfallshåndtering i Kautokeino og Hammerfest som i Frankfurt og Brussel. I praksis var derfor kommunesammenslåingen en realitet i avfallsselskapene for mange år siden. De aller fleste av oss har flere kommuner som eiere, nettopp fordi vi tidlig så at samarbeid var helt nødvendig både for å oppfylle miljøkravene og samtidig gi befolkningen et best mulig tilbud, forteller Øivind Østbø.

Østbø er administrasjonssjef i Remiks. Han er også den som får de fleste prosjektene som Remiks involverer seg i på sitt bord.

Bærekraftmål 17: «Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling». For Norge er det viktig å bidra til internasjonale partnerskap. For Remiks er også regionalt samarbeid en del av løsningen.

Remiks som regionalt lokomotiv

‒ Avfallsselskapet FINNRESS, som jeg leder, er et av de minste i hele landet. Vi har kun én kommune, Hammerfest, som vi betjener, forteller Ketil Johnsen. I dag er han i Tromsø sammen med kollegaer i ulike selskap i nord som alle eies av flere kommuner. Det er Reno Vest i Vesterålen, Finnmark Miljøtjeneste (FIMIL), Vest Finnmark avfallsselskap (VEFAS), Avfallsservice i Nord-Troms og Remiks. Dagen har vært en lang møtedag, før samtlige gis en omvisning i den nyåpnede bruktbutikken til Remiks.

Johnsen skryter av hvordan Remiks utøver sin rolle som regionalt lokomotiv i nord. Han mener selskapet kort og godt er en flink storebror.

‒ Remiks er en flink regional pådriver, som sørger for at alle sitter igjen med et utbytte fra disse samarbeidsprosjektene. Hadde de største kun gått inn for å ta ut mest mulig gevinst for egen del, så ville ikke samarbeidet vært like attraktivt, mener Johnsen.

Ketil Johnsen

Ketil Johnsen leder et lite avfallsselskap, men har mange av de samme utfordringene som de store.

«Hadde de største kun gått inn for å ta ut mest mulig gevinst for egen del, så ville ikke samarbeidet vært like attraktivt»

Ketil Johnsen, FINNRESS

‒ I et slikt samarbeid må det komme konkrete resultater og det er veldig, veldig viktig at vi alle er enige om hvilke konkrete ting som skal følges opp etter hvert møte, forklarer Østbø. Han og Remiks påtar seg en del av administrasjonen rundt samarbeidsprosjektene. Remiks i seg selv har ikke en svært stor administrasjon, men sammenliknet med sine samarbeidspartnere er det de som har best kapasitet til ting som ikke kun omhandler daglig drift.

Remiks ser det som en viktig oppgave og en plikt både overfor sine eiere og for sine kunder å hele tiden være framoverlent. Slik sørger de for at løsningene Remiks får tilgang på, alene eller sammen med andre, er så gode og miljøriktige som overhodet mulig.

Utvikler nye løsninger

‒ Selv om vi er ulik i størrelse så har vi mange likhetstrekk. Vi driver alle med optisk sortering, og har de samme problemstillingene vedrørende husholdningsavfallet, sier Johnsen.
De er enige om at det er et likeverd over samarbeidet selv om størrelsen på selskapene er ulik.

Les også: Hele Nord varmer Ishavsbyen

‒ De små selskapene er til sammen større enn oss alene, men vi er størst og tar selvsagt ansvar ut fra det. Når det er sagt så er det jo slik at det virker begge veier. Hvis vi finner tiltak og samarbeidsmetoder som gagner hele gruppa, så gagner det jo oss mest, mener Østbø.

Optisk sortering

Optisk sortering er noe alle de samarbeidende avfallsselskapene har til felles - ulik størrelse til tross.

Stort er en fordel, og det er viktig å ha volum i denne næringa. Sammen får avfallsselskapene bedre kort på hånda når de skal forhandle nedstrømsavtaler for de ulike ressursene som de samler inn. Samarbeid er også viktig for å utvikle gode regionale løsninger for videreforedling. Nå har for eksempel også FINNRESS besluttet å levere sitt returtrevirke til fjernvarmeanlegget i Alta. Anlegget som Remiks, FIMIL, VEFAS og Avfallsservice eier sammen, og som er blitt oppgradert kraftig de siste årene. Hele dagen i dag har for øvrig handlet om å utvikle enda grønnere nedstrømsløsninger i nord.

‒ Sammen med andre får vi gjennomført mer enn når vi står alene. Remiks er viktig for samarbeidet på grunn av sin størrelse og kapasitet, sier den daglige lederen for FINNRESS.

Øivind Østbø.

– Hvis vi finner tiltak og samarbeidsmetoder som gagner hele gruppa, så gagner det jo oss mest, mener Øivind Østbø om rollen som storebror.

«Samarbeid er en forutsetning for i det hele tatt å nå miljømålene. Vi har like strenge krav til miljø og avfallshåndtering i Kautokeino og Hammerfest som i Frankfurt og Brussel»

Øivind Østbø, Remiks

Akkurat denne gruppen som møtes for å utvikle grønnere nedstrømsløsninger i nord, samles fire-fem ganger hvert år.

Den øvrige regionale prosjektporteføljen som Remiks deltar i, eller har bidratt til, begynner å bli omfattende.
■ Arctic Waste AS – selskap som samler inn flytende og farlig avfall.
■ Origo AS – består av komposteringsanlegget i Skibotn og et nytt avfallsdeponi.
■ Renomar – utvikler teknologi for å registrere og håndtere avfall fra skip
■ Alta Fjernvarme AS – Et tidligere biobrenselanlegg er bygget om til å kunne ta imot returtrevirke og forsyner store deler av Alta med fjernvarme.
■ GROM – Grønn omstilling og innovasjon i Arktis.

Les også: Anbefaler Remiks til alle