Alle har vi hørt et eller annet rykte som påstår hvordan avfallsbransjen EGENTLIG håndterer avfallet vårt. Torsten Martiny-Huenger forklarer hvorfor løgn lett får bedre grobunn enn sannhet, spesielt når det kommer til avfallssortering.
‒ Forklaringen på hvorfor vi så lett tror på rykter er sammensatt, men i utgangspunktet handler dette om at vi alle har en tendens til å tro på ting vi ønsker å høre. Så hvis vi i utgangspunktet synes dette med å sortere avfall er vanskelig eller slitsomt, så er det veldig lett å la være hvis noen gir oss en grunn til det, sier Torsten Martiny-Huenger. Han er førsteamanuensis ved det psykologiske institutt ved UiT – Norges arktiske universitet. Her forsker han blant annet på menneskelig adferd og handlinger.
Lett å huske løgner
Martiny-Huenger kan fortelle at hjernen vår mye raskere absorberer og husker falske nyheter og rykter, framfor fakta.
‒ Ofte kan en enkelt løgn velte årevis med annen og riktig informasjon vi har fått. Det er mange faktorer som kan bidra til at du raskt tror på en løgn, men som oftest skjer dette fordi løgnen i svært stor grad fraviker det vi har trodd tidligere og oppleves dramatisk. Det er derfor husker vi svært lett husker den ene feilinformasjonen vi får, kontra de ti beskjedene som beskrev riktig metode, forklarer han.
Les også: Fokuserer på FNs bærekraftmål
Det er også måten ryktene presenteres på som gjør at de lagres i hjernen vår så lett.
‒ Hvis du ser på konspirasjonsteorier så oppleves de mer interessante, og huskes, for når du hører noe rart så stikker det seg ut fra alt annet du har blitt fortalt. I tillegg har de fleste av disse teoriene det til felles at de er temmelig dramatiske og oppsiktsvekkende. Dramatiske ting husker vi mye bedre enn nøytral informasjon, selv om den nøytrale kommer i betydelig større mengder, forklarer han.
Bærekraftmål 13: «Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem». Styrking av kunnskap, og bevisstgjøring, er avgjørende for å kunne redusere konsekvensene av klimaendringene.
«Ofte kan en enkelt løgn velte årevis med annen og riktig informasjon vi har fått.»
Torsten Martiny-Huenger
Kognitiv dissonans
Martiny-Huenger trekker fram begrepet kognitiv dissonans når han skal forklare hva som egentlig skjer med oss når vi begynner å tro på ryktet.
‒ Kognitiv dissonans er en gammel og prominent teori. Den oppstår for eksempel når det du ønsker og det du gjør kommer i konflikt med hverandre. De som ikke sorterer kan for eksempel føle dårlig samvittighet fordi de ikke sorterer, fordi de stadig tenker at de burde gjort det. Da kommer kognitiv dissonans inn. Denne konflikten kan du bli kvitt på to måter: Enten ved å bare begynne å sortere avfall i riktige kategorier slik du skal, men vi vet alle at det å endre vaner er vanskelig. Alternativ to er å endre tankegangen din rundt dette. Slike vil en løgn du får presentert kunne frita deg fra konflikten du kjenner på, og vil være hendig siden den da kan gi den den berettigelsen du trenger for å la være å sortere.
Tillit avgjør
Tillit er uansett hovedkilden til vellykket informasjon. Remiks må hele tiden jobbe med sitt omdømme, informere korrekt og mye og slik at publikum opprettholder tilliten til selskapet.
‒ Hvis Remiks skulle bli tatt i en bitte liten løgn, vil det kunne gjøre langvarig og stor skade. Du må ha tillit til avsenderen for å tro på det de sier. Hvis du begynner å tvile på at det de sier er sant, vil du ikke følge oppfordringene du får.
Les også: Jakter hele tiden på forbedringer
Hva så med avsenderen av ryktet? Der er ikke omdømmet like vesentlig, dessverre. Men vi har heldigvis evnen til å være mer kritiske til hvem som kommer med informasjon jo mer alvorlig vi opplever informasjonen. Handler det om liv og død vil vi etter all sannsynlighet lytte mer til legen enn til en tilfeldig person uten helsekompetanse. Men jo mindre vesentlig vi opplever temaet, jo lettere har vi for å tro på forbipasserende udokumenterte påstander.
‒ Men også innen helse er man svært godt kjent med «falske nyheter». Eksempelvis opplever nok leger temmelig ofte å måtte argumentere mot informasjon fra vaksinemotstandere, bemerker forskeren.
Vanskelig å dementere rykter
Men hva da med selve ryktene, bør man ta til offentlig motmæle mot rykter som verserer?
‒ Her er det vanskelig å gi et generelt svar, men ved å omtale et rykte, så sprer du det umiddelbart til enda flere. Derfor er det sjelden lurt av et avfallsselskap å snakke om selve ryktet. Det de aller helst bør gjøre er å pøse på med korrekt informasjon, gjerne så visuelt som mulig. For eksempel ved å vise fram den prosessen som det sorterte avfallet går gjennom i en video. Hvis du kan vise folk det som faktisk skjer, levner du liten tvil om nytten ved å sortere, forklarer Martiny-Huenger.
Les også: Forsker på nordnorsk, grønn omstilling
