Symaskinen er et av de viktigste verktøyene som barn og unge i alderen 9-16 lærer seg å bruke når de lærer redesign ved Kulturskolen i Tromsø. Avdelingsleder Hilde Renee Opdal er gjerne med på å kalle symaskinen for en «evighetsmaskin».
Hilde Renee Opdal (t.h.) er avdelingsleder Visuell kunst på Kulturskolen i Tromsø. Her er hun sammen med kollega Brith Hennie Halvorsen som er DKS-koordinator innen Visuell kunst. Begge er også lærere innen tegning/maleri og form.
Det første elevene ved Kulturskolen lærer, er hvordan de skal bruke en symaskin. Du får videre lære deg ulike verktøy og teknikker, og går fra å lære å ta vare på klær og øke holdbarheten på dem gjennom generasjoner, etter hvert kan få mulighet til å uttrykke deg kunstnerisk gjennom redesign. Kanskje til og med lage klær med mening, uttrykke budskap og følelser med det du lager. Du får i alle fall utfolde seg gjennom reparasjoner, omsying og design i eget uttrykk.
‒ Det er mulig det økte engasjementet knyttet til klima har fått flere til å se verdien i å lære seg å sy selv, mener Opdal. I den senere tid har nemlig Kulturskolen opplevd en liten økning i interessen for akkurat redesign-klassen, men de skulle gjerne sett at enda flere unge velger å ha redesign som hobby.
Bærekraftmål 12: «Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre». Innen 2030 skal avfallsmengden reduseres betydelig, gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk. Redesign er en del av løsningen.
Evighetsmaskinen
Symaskinen er ikke noen ny oppfinnelse, men maskinen er på vei til å få en renessanse, kanskje til og med en «ny mening», nettopp fordi gjenbruk og ombruk endelig er i ferd med å erstatte flere tiår med «bruk og kast» og overforbruk.
‒ Flere av elevene sier at de har egen symaskin hjemme, eller at de har ønsket seg en og fått en. Det er helt fantastisk! Selv er jeg oppvokst i en tid hvor symaskinen var vanlig og mange ennå sydde egne klær til familien. Så forsvant dette helt. For en seks-syv år siden mener jeg at vi opplevde en absolutt «bunn» i interessen for det å kunne sy. Folk så ikke poenget verken med å skaffe seg en eller lære seg å bruke en symaskin. Man kjøpte jo bare noe nytt, sier Opdal.
Både jenter og gutter viser økende interesse for å lære seg å sy med maskin.
«For seks-syv år siden mener jeg at vi opplevde en absolutt bunn i interessen for å kunne sy. Folk så ikke poenget verken med å skaffe seg en eller lære seg å bruke en symaskin. Man kjøpte jo bare noe nytt»
Hilde Renee Opdal
Hun registrerer at det nå er en slags kombinasjon av at redesign er blitt trendy gjennom TV-programmer som «Symesterskapet», i tillegg til at dette med gjenbruk og klima kommer stadig høyere opp i folks bevissthet.
Opdal ser at spesielt de unge nå er i ferd med å gjenerobre symaskinen som nettopp «evighetsmaskinen».
‒ I tillegg synes jeg stadig at nye, små håndverksbedrifter dukker opp, som tilbyr reparasjoner av ulike ting.
Kulturell skolesekk som øyeåpner
Redesign er en av retningene innen Kulturskolens tilbud for visuell kunst. Opdal har et inntrykk av at det primært er interessen for klær og design som får elevene til å søke seg hit, men at en bivirkning blir at de etter hvert også tenker mer på miljø og ombruk. Spesielt kan Opdal se hvordan Den kulturelle skolesekken (DKS) bidrar til å åpne øynene på de unge.
‒ Hvert år får alle elevene på syvende trinn en hel skoledag hvor de får fordype seg i aktiviteter her hos oss på Tromskysten gjennom DKS. Og at av temaene de eksponeres for er redesign, forklarer hun.
‒ Det er helt fantastisk å se, hvert eneste år, hvordan veldig mange ‒ både gutter og jenter ‒ oppdager gleden ved å få lage ting med hendene.
Eksempler på redesign utført ved Kulturskolen i Tromsø.
– Kan du først bruke en symaskin, åpner det seg veldig mange muligheter. For eksempel kan du lære deg å tilpasse stoff og trekke om møbler, mener Hilde Renee Opdal.
De får en introduksjon til et håndverk som kan brukes både som karriere og hobby. På grunn av plass, eller helst mangelen på det, har Kulturskolen konsentrert seg om redesign av tekstiler.
‒ Men kan du først bruke en symaskin, åpner det seg veldig mange muligheter. For eksempel kan du lære deg å tilpasse stoff og trekke om møbler.
Redesign finnes i to grupper. En fra de fra 9-12 år, og en fra 12-16 år. Det er økt pågang i begge klassene, og ved stor interesse kan Kulturskolen utvide tilbudet.
‒ Det vi gjør her handler om å lære elevene å bli flink med hendene sine. De skjønner fort at hvis du først lærer en ting, lett kan lære deg flere. En av de viktigste målene med hele drifta vår er å lære å gjøre ungdommene flinke til å bruke egne hender. En ressurs som definitivt er utfordret nå i vår tid, sier Hilde Renee Opdal.
Les også: Den nye evighetsmaskinen
Les også: Inspirerer med stilsikker gjenbruksmote
